Bondeopprør til Stortinget

Onsdag drar en rekke bønder fra Sirdal til Oslo for å protestere i Stortinget, som på torsdag skal behandle Norges framtid for landbruket. Nå er det skjebnetid for om vi skal satse på norsk matproduksjon eller ikke. Nå mobiliseres det på landsbasis. Lønnsomheten må økes for at det skal lønne seg å investere i norsk matproduksjon. Alternativet er at mange gir opp og legger ned gårdsbruket.

• Å satse på norsk matproduksjon gjelder ikke bare for gårdbrukerne, men like mye for det norske folket, sier Aadne Ådneram, som driver gård i Ådneram med sauedrift og melkekyr. Aadne er engasjert i Småbrukarlaget, og er vara til sentralstyret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Norges Bondelag er av samme oppfatning og vil delta i protestene i Oslo.

Næringskomiteen på Stortinget kom torsdag med en innstilling, hvor Regjeringen støttes av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Uenigheten gjelder tre punkter som er avgjørende for bøndenes framtid.

1. Den vanlig arbeidstakers årsverk utgjør 1.700 timer, men bøndene skal jobbe 1.845 timer. Et avvik på 145 timer.
2. Normeringskravet på 20 prosent skal opprettholdes. Dette omtales som luftpenger. Når den gjennomsnittlige årslønn for andre yrker er cirka 600.000 kroner i dag, betyr det at bøndene skal nøye seg med 480.000 kroner i inntekt pr årsverk.
3. Egenkapitalen er ikke godtgjort. Det går blant annet ut over investeringer og vedlikehold samt at egenkapitalen går tapt over tid.

Mindretallet i næringskomiteen med SV, MDG, Krf og Rødt er villige til å støtte 1.700 timer i et årsverk. Normeringen skal utgjøre fem prosent.

Foto: Aadne Ådneram er varamedlem til sentralstyret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Sauer og geiter er viktige for landskapspleien.

• De økonomiske framtidsutsiktene har ført til stor frustrasjon innen næringen nå. Den økonomiske situasjonen er krevende for mange bønder, sier Aadne.
• Det er ingen økonomiske signaler for at innstillingen til Stortinget vil styrke matproduksjonen og gjøre generasjonsskifte på gårdsbrukene lettere.

Lønnsomheten for norsk landbruk er svak. Meget svak. Det er ikke rom for inntjeninger og investeringer til nybygg. Etter 20 års drift og avskrivninger, kommer vedlikehold snikende.

Aadne sier bøndene som driver i Sirdal er heldige som har en kommune som har gode tilskuddsordninger for jordbruket. Han håper de vil videreføres. Utfordringen mange har, er å bygge nytt der kyrne skal gå fra bås til løsdrift.

• Denne ordningen skulle vært gjennomført i år, men er nå utsatt i ti år. Tabben da dette ble vedtatt, var at det ikke ble sagt noe om finansieringen. Den er krevende. Innovasjon Norge er en god ordning ved slike investeringer, men lønnsomheten generelt må i tillegg bedres sier Aadne.
• Skal vi ha egen matproduksjon i Norge, må vi heve oss fra laveste selvforsyning internasjonalt, der Norge befinner seg i dag.

Innføring av løsdrift-fjøs, er utsatt i ti år til 2034.

Småbrukarlaget

Torsdag kveld la næringskomiteen fram sin innstilling til Meld. St 11 (2023 – 2024) består av en selvforsyningsplan og en opptrappingsplan.

• Flertallet i næringskomiteens innstilling viser en råskap overfor bonden. Vi har fortsatt ikke fått ærlige tall, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Kravet om ærlige tall har sitt utgangspunkt i Bondeopprøret som startet i 2021. Tallgrunnlaget som ligger til grunn for beregningen av bondens inntekt, har i flere år vært full av feil og mangler med redusert matsikkerhet som resultat. Med et faglig rett tallgrunnlag skulle Stortinget og næringa få et riktig styringsverktøy for den politiske behandlingen av bondens inntekt.

• Det som har skjedd nå er at næringskomiteen innstiller på et nytt tallgrunnlag som ikke er faglig, men politisk, sier Solberg.
• Inntektene blåses opp med 20 prosent, avkastning på kapitalen holdes ute og timetallet er 145 timer høyere enn for sammenligningsgruppene. Det viser ikke realitetene i næringen og er basert på luftpenger, supplerer Solberg.
• Det er helt klart at det trengs en politisk styring i inntektene i jordbruket, men først og fremst trengs ærlige tall. Nå står vi i fare for at bonden jamstilles på feil grunnlag og med penger som bare finnes på papiret, fortsetter Solberg.
• I en tid med krig og krise er matproduksjon og beredskap det politiske svaret og nøkkelen for trygghet og stabilitet for det norske folk. Vedum og Støres luftpenger betaler ingen av regningene, men knuser drømmene og livene våre.

Tor Jacob Solberg ønsker norske bønder og alle forbrukere som ønsker nok og trygg mat i framtiden velkommen til en stormarkering for norsk mats framtid 17. og 18. april.

• Det er nå eller aldri for matproduksjonen vår. Regjeringa har gått til valg på økt selvforsyning og opptrapping av inntektene i jordbruket. Uten store endringer i Stortingsmeldingen vil vi få svekka selvforsyning og at drømmen om jordbruk i hele landet vil falle i grus.

Nå er det frustrasjon og amper stemning blant bøndene. De mener at regjeringen ikke holder løftet om opptrapping av inntektene. Mange teller på knappene og vil legge ned hele gårdsdriften. Lønnsomheten er for svak. Mange gårder i bygde-Norge står på vippen. Det kan i neste omgang føre til redusert norsk matproduksjon, og med det kan omfattende landskapspleie gå tapt.

Sauedrift og samling på høsten er et positivt innslag.