Tilskudd-satsene til bøndene må gjennomgås

Økt byggeaktivitet for bøndene sammen med økte kostnader, betyr økt tilskudd fra Innovasjon Norge. Det resulterer igjen i et stort kommunalt tilskudd fra kraftfondet i Sirdal kommune. Kommunaldirektør Aud Sunniva Fuhr ønsker derfor en gjennomgang av regelverket, det er åtte år siden sist revidering. Saken kommer opp i kommunestyret torsdag.

I de kommunale tilskuddene til landbruket i Sirdal, er en av tilskuddsordningene forbeholdt investeringer i driftsbygninger. Det kommunale tilskudd utgjør 50 prosent av tilskudd fra Innovasjon Norge. Betydelig økt makssats for tilskudd fra Innovasjon Norge, samt økte byggekostnader og positive signaler om økt kommende byggeaktivitet, har gitt en situasjon hvor budsjettet for tilskudd til investeringer ikke harmonerer med retningslinjene i regelverket.

Foto: Elisabeth og Einar Samslått på Bjørnestad bygde et moderne melkerobotfjøs på 840 kvadratmeter for ett år siden. Den røde boksen er robotmaskinen.

Einar Samslått fikk to millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge og en million kroner fra kraftfondet i kommunen.

Gjeldende regelverk for kommunal støtte til landbruket i kommunen er delt i tre kategorier som hver har sitt budsjett.

1. Investeringer i driftsbygninger, nydyrking og innmarksbeite – årlig budsjett har vært 1,5 millioner kroner, hvor midlene hentes fra kraftfondet.
2. Tilskudd til drift blant annet kjøpt av livdyr, kjøp av melkekvote, avlsarbeid og grøfting. Årlig ramme inntil 800.000 kroner.
3. Skogbruk – tilskudd til skogkulturtiltak med årlig ramme inntil 250.000 kroner.

Investeringer i driftsbygninger er den viktigste ordningen. Mest sentralt er driftsbygninger som er finansiert gjennom Innovasjon Norge. Størrelsen på tilskuddet fra kommunen er direkte koblet til tilskuddet fra Innovasjon Norge. Ved større investeringer har makssatsen i tilskudd fra Innovasjon Norge lenge vært inntil to millioner kroner, det vil si at makssatsen for kommunalt tilskudd i praksis har vært en million kroner.

Einar Samslått i avlsavdelingen med sin datter Frida.

Innovasjon Norge har økt

Makssatsen i Innovasjon Norge har nylig blitt hevet betydelig på grunn av økte byggekostnader og følgende satser gjelder nå:

1. Det kan gis tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter opp til 40 prosent av godkjent kostnadsoverslag. Øvre grense for tilskudd er 3,5 millioner kroner pr prosjekt.
2. For investeringer innunder løsdriftskravet for storfe fra 2034, kan det innvilges inntil 50 prosent av godkjent kostnadsoverslag avgrenset til 5,0 millioner kroner pr prosjekt.

Den økte makssatsen fra Innovasjon Norge tilsier at bare ett byggeprosjekt med god margin nå kan overstige det som har vært årlig avsatt ramme på 1,5 millioner kroner fra kraftfondet i Sirdal kommune til investeringer i landbruket. Behandlet i tråd med det kommunale regelverket kan ett tiltak alene potensielt utløse et tilskudd på opptil 2,5 millioner kroner.

Utfra aktivitet og signaler ellers i næringen kan det igjen nå bli stor aktivitet, denne gang spesielt knyttet til nybygging, ombygging og utbygging av driftsbygninger. Bygging av driftsbygninger er tunge investeringer som i tråd med regelverket kan utløse høye tilskudd som det ikke er dekning til utfra dagens budsjett. Det handler i stor grad om å skape forutsigbarhet og gjøre regelverket lettere å forvalte i henhold til budsjett.

De aller fleste prosjektene vil ikke utløse makstilskudd, men eksempelvis et nytt melkerobotfjøs til 12 – 13 millioner vil i gitte tilfeller kunne utløse makssats.

All melking foregår automatisk i det nye og moderne fjøset.

Av større kjente konkrete saker i Sirdal er det nå minst et melkerobotfjøs, et ammekufjøs og en utbygging til sau. To av disse er nybygg i forbindelse med generasjonsskifte, mens den tredje er nødvendig for fortsatt drift på gården.

Avhengig av behandlingen hos Innovasjon Norge kan disse tre utbyggingene som er mest realistiske inneværende år, utløse kommunalt tilskudd etter regelverket på 4 – 6 millioner kroner.

• Dagens planer for driftsbygninger legger grunnlaget for fremtidens landbruk. Det er åpenbart positivt, og en ønsket utvikling med bygging og utbedring av driftsbygninger. I tillegg kommer kravet om løsdrift i 2034, alle med båsdrift må etter hvert bygge om, bygge nytt eller legge ned. Det kommunale tilskuddet er viktig. I noen tilfeller vil det utløse prosjekter som ellers ikke ville blitt realisert. Regelverk for kommunal støtte til landbruket i Sirdal kommune er et næringspolitisk virkemiddel, og en motiverende og god støtteordning for landbruksnæringen i kommunen.