Våren er en travel periode for gårdbrukerne som venter forøkelse av husdyrene. Spesielt travelt er det for de som har vinterfôra sauer. Da blir det lite søvn. I en hektisk lemmeperiode kan det komme fra ett til fem lam fra en sau.
Denne helgen er fire studenter fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) (tidligere landbrukshøgskolen på Ås) deltakere på lemmingen hos Tom Inge Liland på Virak og Egil Rune Sunde på Visland gård. Liland har 260 sauer som venter 570 lam, mens Sunde har 180 sauer og venter 350 lam. Det begynner nå å bli innspurten for lemmingen dette året.
Foto: Karoline Børve fra Loftshus og Miriam von Hanno fra Bodø med hvert sitt nyfødte lam.
Tom Inge Liland har en stor sauelåve.
Elevene som besøker sirdalsbøndene går første året på NMBU. Ingen har praksis fra gård eller har opplevd lemming på nært hold tidligere. Studietiden er på 5,5 år, pluss et halvt år praksis, før de får lisens til å drive og praktisere som veterinær.
- Vi er her for å se og lære. Det er imponerende og spennende å følge en fødsel og se hvordan Tom Inge hjelper til med å få ut lammene, sier Thea Skeivoll fra Kristiansand. Hun var nok medvirkende til at de kom til Sirdal, siden Tom Inge er hennes onkel.
Studentene er fordelt med to studenter på hver gård. Når de er tilbake på Ås på mandag, skal de skrive en rapport om inntrykk, forventninger og opplevelse om fødsel på nært hold, fra sine fire døgn i et lammefjøs.
Studentene fikk også høre om sykdommer som er gjengangere for sauer og lam. Da tenker en spesielt på jurbetennelser for sau og leddbetennelser for lam. Og før sauer og lam blir ført til heis, får de makkemiddel for at tarmene skal renses.
De fire studentene som er i praksis. Fra venstre Miriam von Hanno, Bodø, Thea Skeivoll, Kristiansand, Ane Hjulstad, Melhus og Karoline Børve, Lofthus i Hardanger.
Ingen av gårdbrukerne slipper ut nyfødte lam og sauer enda. Det er for kaldt og gresset må få vokse litt til. Sannsynlig vil det gå en uke eller to til før de kommer ut på beite. Da holder de seg nede ved Sirdalsvatnet. Senere blir de flyttet fra 50 meters høyde opp i heiene ovenfor gårdene til 600 – 700 meters høyde, på grensen til Rogaland.
Av de 250 sauene til Tom Inge er det 70 som venter trillinger, 8 venter firlinger og to venter femlinger. Tom Inge prøver å forflytte lammene slik at sauene bare går med to lam hver.
- Overskuddslammene eller kopplammene, blir fôret opp hjemme på gården og sendt tidlig i juli til slakt. Det dreier seg om 50-60 lam denne sesongen, sier Tom Inge.
Overskuddslammene er samlet i en garde.
Egil Rune Sunde sender deres overskuddslam til slakt ved St. Hans-tider. Det er såkalte dielam og det er populært for restauranter med lam så tidlig. Disse lammene blir fôret opp med sprayfôr eller melkeerstatning. 25 kilo av dette fôret koster 1.000 kroner.
Når høsten kommer og slaktingen tar til tar Tom Inge tilbake cirka 70 lam som han bearbeider hos Fatland til blant annet fenalår og pinnekjøtt. Nærbutikken på Tonstad selger omkring femti prosent av dette lammekjøttet. Resten selger han privat.
Egil Rune Sunde og Anniken G. Birkeland kjøpte Visland gård i 2010. De tar også tilbake omkring 70 lam som foredles og selges. Noe av foredlingen skal foregå ved Stølen Kjøttforedling i Ådneram denne sesongen.
- Sirdalsmat var et kjennetegn på de som produserte og solgte lokalmat. Dette har ebbet ut, men vi skal nå forsøke å få liv i Sirdalsmat igjen, slik at vi har et felles markedsføringsapparat, sier Tom Ingen Liland som har drevet på med dette i femten år.
I Sirdal er det nå 3.677 vinterfôra sauer fordelt på 48 gårdsbruk. Går vi tilbake til 2013 var det 3.144 sauer fordelt på 57 bruk. 102 tonn ble levert til slakt i 2021, opplyser Tor Arne Liland i Bondelaget.
Kart som viser områdene Virak og Visland hvor sauene beiter.
