Sirdals kulturarv, som er samlet på Bygdetunet på Kvæven, er i ferd med å forfalle. Odd Kvinen, Torbjørg Haugen og Magnar Undheim er bekymret for alt utstyret og flere av bygningene som nærmest råtner på rot. Forfallet er stort, når ingen vedlikeholder og ser etter bygninger og utstyr.
Kommunen fikk i sin tid disse bygningene fra forskjellige familier i kommunen. Betingelsene var at kommunen skulle ivareta utstyr og bygninger.
- Sirdal kommune har i dag ingen ansatte innen kultur som ser etter og følger opp museumsgjenstandene. Det er helt ubegripelig at historien skal gå til grunne, sier Odd Kvinen, som startet denne debatten om kulturarven under et næringsseminar på Tonstad 13. juni.
Foto: Torbjørg Haugen, Odd Kvinen og Magnar Undheim ønsker å ta vare på kulturarven. Hovedhuset, Jørenhuset, ses i bakgrunnen.
Steinbukken er ødelagt og forfaller.
Kommunen bruker massevis av årsverk til moderne kultur som idrett, musikkskole, bibliotek, kino og lignende. Det er bra.
- Stolthet over fortiden og historien er mangelvare. Det bekymrer. Kulturarven er et felleseie for alle sirdøler og skaper stolthet, tilhørighet, trivsel og bolyst, sier Odd Kvinen, og dette er et politisk og kommunalt ansvar. Torbjørg Haugen og Magnar Undheim er enige.
Alle som har gitt utstyr eller hus, er stolte innbyggere som har ønsket å kunne dele med bygdefolket. For 100 år siden var dette Sirdals-området veldig fattigslig og skralt, på alle måter. Derfor ville de ta vare på realiteten overfor senere generasjoner.
I dag er mange av gjenstandene, gitt av bygdefolk, gjemt bort på et lager over mange år, mens andre er tatt tilbake fra skuffede sirdøler.
Her er det massevis av utstyr som er ødelagt.
Magnar Undheim var i sin tid heltidsansatt som administrativ leder av Bygdetunet, sammen med blant annet Steinar Tjomlid. Sist ansatt var Ingvild Fagerheim Skadberg i halv stilling.
- Kultur er reiseliv. Det unike i området. Jeg var særlig opptatt av å bygge videre på Heiberg-kulturen og sauekulturen, sier Magnar Undheim.
De historiske bygningene begynte å komme på plass fra 1980-tallet. Infosenteret ble reist i 1997 og det kostet fire millioner kroner. Da ble det også laget en kjøkkenhage og en medisinhage, men i dag karakteriserer Torbjørg Haugen dette som et villnis.
I begynnelsen var det mange aktiviteter, med slåttedag og guidede turer rundt, for å fortelle om levekårene i de forskjellige bygninger.
Det var også planer om å lage et ekstra bygg som skulle inneholde lokaler for lokal Sirdalsmat. Fylkeskommunen lovet to millioner kroner til prosjektet sammen med Østerhus som ville gi 500.000 kroner. Politikerne i Sirdal sa nei.
Rådmann Berland hadde en urtanke om å bygge et amfi utendørs ved scenen, men det ble heller aldri realisert. Nytt skiskytteranlegg var også blant planene, men kommunen klarte ikke å sikre nok areal til det formålet.
Gammelt skolehus på Bygdetunet.
- Kvæven skulle være et fyrtårn i øvre Sirdal, men det ble aldri noe av, forklarer Undheim.
Bygdetunet var, og er, avhengig av ildsjeler, som kan gå i bresjen for nye ting. Men det tilkom lite ressurser til Bygdetunet, så det flatet ut med nye aktiviteter.
- Ingen kan ta fra oss bygdelivet og historien, men nå er det meste rasert og tråkket på. Vi trenger en gjenoppliving av historien og bygningene for å bygge framtidens stolthet omkring Sirdal, sier Kvinen som brenner for disse tanker og ideer.
- Vi føler at ingen har ansvar for museet og Bygdetunet. Politikerne bør ta ansvar og være med å støtte sirdølenes skatt som ligger her. Kulturarv er en form for brubygger mellom generasjoner, avslutter Kvinen og ber politikerne ta ansvar for historien som er gitt som gaver til kommunen.
Bygninger forfaller uten vedlikehold, sier Torbjørg Haugen, Odd Kvinen og Magnar Undheim.
Et av de gamle husene på Bygdetunet.
