Leserinnlegg ved Ivar Skreå
Turistforeningens motstand mot vindturbiner i fjellheimen er forkastelig. Grunneiere må jo tåle deres hytter, skal ikke småbrukerne få tjene seg noen ekstra kroner på vindkraft i tillegg?
Er det virkelig sånn det skal være? Etter først å ha fått tillatelse av grunneiere til å sette opp hytter på deres eiendom, og med den fottrafikk og parkering som følger av dette, også med tillatelse fra grunneiere, så skal Turistforeningen være den største motstander mot at grunneier skal få benytte seg av en mulighet til å tjene noe ekstra på disse småbrukene fordi det passer dem dårlig?
Vi har allemannsrett, ikke allemannseie som noen ser ut til å mene.
Jeg et oppvokst på Skreå i Sirdal, men jeg eier ingenting der. Min søster er en av grunneierne som alle er enige om å gå videre med de forelagte vindkraftplanene. Jeg synes det er flott å leve i et land der vi har allemannsretten til å kunne benytte den flotte naturen vi har. Men det er en rett man har. Jeg føler av og til at noen tror det heter allemannseie.
Så fort det er noe som går ut over en selv, så ser det ut som at det kun er det som teller. De grunneierne som i sin tid var positive og villige til å tillate både bygging og ekstra trafikk over sine eiendommer, er visst ikke verdt noen ting lenger. Et lite paradoks å ta med er at det ved inngåelse av avtale mellom Turistforeningen og grunneiere, var det en av dem som ikke var enig i dette, og som derfor ikke signerte avtalen.
Tomannsbu er satt opp på et felleseie, men på grunn av at den ene grunneieren som ikke ville signere, er det heller ikke mulig å tinglyse dette. Det vil si at hvis man søker i matrikkelen på gnr. 17, bnr. 1, ligger fortsatt Tomannsbu som eiendom på dette bruket.
Jeg synes Turistforeningen burde være mer ydmyke overfor velvillige grunneiere, og ikke legge fram sakene som om alt blir rasert om akkurat denne utbyggingen skulle komme. Jeg mener det fortsatt er god plass til at rogalendinger skal kunne komme til Sirdal og nyte godt av den flotte naturen.
Foto: Arkivfoto.
