Helt siden Bergeheia katten slapp ut av sekken i 2019, har spøkelset hengt over alle oss som er glad i området. Nå kan marerittet bli en realitet. Hele det urørte området langs vestsiden av Sirdalsvatnet står nå i fare for å bli industri som denne regionen ikke trenger.
Min familie har hatt tilknytning til området i flere generasjoner. Etter å ha fulgt debatten i Sirdal, har jeg gjort meg noen betraktninger.
Det er jo greit nok at grunneierne på Bergeheia får tale sin sak. Fordelene med prosjektet må jo også få komme frem.
Ingen ser flere vindmøller enn Virak grenda, sier leder for grunneierlaget; Sigmund Virak, som bor i Flekkefjord. Han hevder vindturbinene fra Tonstad har gitt dem god erfaring som gjør at de vet hva de går til. Det er jo flaks at han fikk god erfaring med Tonstad vindkraft, for kontrakten med Norsk Vind signerte grunneierne med det Stavanger baserte selskapet allerede i 2018. Så hvor hentet de egentlig sin erfaring og vurderinger av ulemper og fordeler fra?
Og hvorfor er det slik at andre i bygda ikke har samme positive erfaringene som Virak?
Erfaringen han snakker om, er at hvis naboen har ødelagt utsikten din, kan man like godt tjene penger selv på vindkraft. Da ødelegger han for neste nabo igjen, som utløser en tragisk dominoeffekt.
Vindturbiner oppleves forskjellig, men at flertallet opplever store ulemper med vindkraftutbygging vet vi. Mange opplever direkte tap av livskvalitet, for Nordmenn flest er glad i naturen.
En fersk undersøkelse bestilt fra Tysvær kommune avdekket at 40% av de fastboende i nærheten av vindparken på Tysvær ønsker å flytte. Det blir ikke lett når eiendommen faller i verdi.
Den unge bonden Liland snakker om at heia er utilgjengelig og vanskelig å bruke, og hevder at vindturbinene vil gi han nye muligheter til å bruke området. Men tenker han på mulighetene som blir fratatt andre? Ikke bare for nåværende, men også de kommende generasjoner sin rett til å oppleve urørt natur. Jeg vil si heiområdet i og ved Bergeheia er så nærme villmark som man får det i vår del av landet.
Det uvanlige i denne saken er måten flere av disse grunneierne prøver å tvinge igjennom sin egen sak. Det har vært påfallende hvordan de tette båndene til enkelte politikere, næringsforeningen, bondelag og andre foreninger, brukes for alt det er verdt for å påvirke. Det har vært et provoserende skue.
Det paradoksale er at de som ivrer mest etter å bygge ut Bergeheia, er de samme som prøver å ufarliggjøre en konsekvensutredning og områderegulering av området. De som kjenner til prosessene rundt vindkraft, sier noe helt annet.
Tvert imot er konsekvensutredning/områderegulering det viktigste steget i retningen for å få realisert slike prosjekt. Da kan utbygger gå i gang med sine bestillingsverk som til slutt konkluderer med at fordelene er større enn ulempene.
Det er Sirdalfolket som bør få bestemme hva som er best for Sirdal, frem til det punktet hvor det berører naboer. Da er det også naboene sin sak.
De som lurer på hvorfor et samlet kommunestyre i Lund ber Sirdal stoppe prosjektet, bør ta en titt på kartet over planområdet. Det ligger hårfint i Sirdal kommune, men hele planområdet ligger flere kilometer langs grensen mot Lund og til dels Flekkefjord. Støysoner vil gå langt innover i Lund sine mest urørte området. Et område som Lund sin ordfører beskrives som deres urørte indrefilet.
Virak grenda hevder de står samlet i ønske om å bygge ut Bergeheia. Men de nevner ikke at grunneiere rundt planområdet står samlet i motstanden mot dette, og de er langt flere. Noen av dem har selv sagt nei til vindkraftutbyggere.
Når Sirdal skal stemme over dette den 31. oktober, står de folkevalgte ved et veiskille.
Lenge har 3 ryper preget kommunevåpenet til Sirdal. Et kommunevåpen som symboliserer natur og friluftsliv, men som også er en påminner om tidligere tider hvor snarefangst var en viktig inntektskilde for folk i bygda.
Da Tonstad vindkraftverk fikk ja til utbygging for snart 10 år siden, ble det spilt inn sarkastiske forslag om at Sirdal burde fjerne rypene fra sitt kommunevåpen. Noen mente nok at forslaget var overdrevet, men vi vet at hønsefugl har spesielt høy dødelighet i møte med strømmaster og vindturbiner. Bergeheia og området rundt er rikt på lirype og skogsfugl. Hvis dette området nå blir ofret til fordel for industri, mener jeg i fullt alvor at Sirdal bør vurdere å bytte til noe mer passende.
Og det ville jo vært litt synd, nå som Sirdal har fått Norges kuleste lekeplass på Eliastunet med en gigantisk rype.
Fiskeørnfamilien som hadde reir ved Bergeheia i år har tatt til vingene. De har fløyet sørover og bokstavelig talt fulgt strømmen. Samme retning som strømmen fra Bergehei er tiltenkt, via NordLink kabelen. La meg sitere direkte fra Norsk Vind sin egen forhåndsmelding fra 2019 for Bergeheia:
Tilknytningen inn mot Ertsmyra er også gunstig med tanke på nærhet til utenlandsforbindelser som muliggjør eksport til bl.a. Tyskland der kraft fra Norge vil kunne erstatte kull, gass og kjernekraft.
Det er lov å mene at Norsk natur skal ofres for å hjelpe Tyskland med å fase ut kull. Men argumentet om kraftunderskudd i vår region i nærmeste fremtid blir til og med tilbakevist av NVE.
Planene ville neppe fått flertall ved en folkeavstemning i bygda, likevel står planene i fare for å få politisk flertall. Da er det noe som er galt.
SÅ kjære sirdalspolitikere. Bergeheia er en naturskatt som betyr mye for mange. En utbygging på Bergeheia vil glede noen få, men vil ødelegge for flere. Spar dette området fra kraftutbygging, slik at våre barn kan ha gleden av urørt natur, også i framtiden.
