Norsk Vind og grunneierne i Virak-området ønsker å bygge ut Bergeheia vindkraftverk. De vektlegger de økonomiske fordelene for kommunen og seg selv samt behovet for «mer kraft raskere», som større enn verdien av naturen som ødelegges og ulempene for kommune, innbyggere, hytte-eiere og andre brukere av området, og presser på for i første omgang å få kommunepolitikerne til å si ja til en konsekvensutredning, i neste ja til utbygging.
De gjør det selv om det vet at ulempene er årsaken til at mange kommuner har sagt nei til vindkraft, til tross for løfter om store inntekter og mantraet om «mer kraft raskere». Ulempene er nemlig store. Det gjelder også for Bergeheia.
Det ligger pr.t. nesten 2000 hus og hytter i en omkrets på 10 km fra det skisserte planområdet, for å være helt presis 1111 boliger og 840 hytter (Matrikkelen, 2024, og SSBs boligstatistikk, 2022). 75% (828) av boligene og 54% (451) av hyttene ligger i Sirdal, resten i nabokommunene Lund, Egersund og Flekkefjord.
De vil alle bli negativt berørt av en utbygging. De viktigste ulempene er godt kjent, men følgende nevnes allikevel:
- Redusert tilgang til urørt natur
Innenfor planområdet er det ikke ett oppdemmet vann, ingen stinett, ingen skogsveier. Det er et av de meste dyrerike områdene regionen, med nærhet til Øykjeheia naturreservat, en viktig trekkrute for fugl langs Sirdalsvatnet og del av et svært viktig funksjonsområde for hubro. Statsforvalteren for Agder mente i sitt høringssvar til NVEs forslag til «Nasjonal ramme for vindkraft på land» derfor at arealet måtte fjernes fra rammeplanen (Statsforvalteren i Agder sin beskrivelse av eksklusjonsområde 52-5, 2019). - De 50 opptil 250 meter høye turbinene som Norsk Vind ønsker å installere i området, et hundretalls oppstillingsplasser (to pr. turbin), transformatorstasjon(er), driftsbygg samt mange mil med internveier og tilkomstveier (Norsk Vinds melding til NVE, 2019), vil omdanne Bergeheia til et tungindustriområde. Og fare for iskast vil gjøre størstedelen av området og tilgrensende områder i Lund kommune risikofylt å bruke i vinterhalvåret.
- Urørt natur 1-3 km fra inngrep vil reduseres med 17 km2, 12 km2 i Sirdal (14% av gjenværende urørt natur i Sirdal sør for Tonstad) og 5 km2 i Lund, i Lund pga. Miljødirektoratets krav om at områder må ligge minst 1 km fra inngrep for å kunne klassifiseres som urørt.
- Visuell forurensning av store områder i Sirdal og nabokommunene Lund, Eigersund og Flekkefjord
- Turbinene vil dominere nærområdet totalt og være svært godt synlige i store deler av Sirdal og nabokommunene, m.a. fra Hammarsmark, bygdene på østsiden av Sirdalsvatnet (Haughom, Øksendal, Oftedal m.v.), Tonstad og Josdal. Under sees eksempler på hvordan et vindkraftverk med 250 meter høye turbiner vil kunne se ut fra disse stedene.
- Støy over 40 dBA, WHOs grense for søvnproblemer, over nye store områder og mer støy i områder mellom Bergeheia og Tonstad vindkraftverk
- Erfaringer viser at støy fra vindkraftverk kan bre seg mye lengre enn det støykartene til utbyggerne viser. Usikkerheten forbundet med støyberegningene er stor for alle støyberegningsmodeller, gjerne på 3-4 dBA, og simuleringer av m.a. amplitudemodulert støy og lavfrekvent støy, er mangelfulle. Dette oppgis ikke i beregningene til utbyggerne, men erfares av vindkraftnaboer. F.eks. plages nesten halvparten av naboene til Tysvær vindkraftverk av støy (NRK, 2024).
- En forenklet støymodell indikerer at antall boliger og hytter som vil kunne oppleve støy over 45 dBA, ved bygging av Bergeheia vindkraftverk vil kunne øke fra ca. 20 (ved Tonstad og Buheii) til mer enn 120, over 40 dBA fra vel 200 til mer enn 400.
- Redusert verdi av boliger og hytter
- Forskere fra Menon Economics, Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi (MERE) og SSB publiserte i april i år en studie (Samfunnsøkonomen, april 2024) som viser at boligprisene faller kraftig nært norske vindkraftverk, ved vindkraftverk med mer enn 10 turbiner med hele 40%, 26%, 17% og 7% hhv. 1 km, 2 km, 3 km og 4 km unna, og at prisreduksjonen er merkbar opptil 10 km fra planområdet til vindkraftverk.
- Dersom det antas at snittprisen for boliger i Sirdal og omliggende kommuner i disse områdene er 2.5 mill. NOK, hytter 1 mill. NOK og at hytteprisene faller like mye som boligprisene (empiri tyder på at prisfallet er vesentlig høyere), betyr dette at bolig- og hytte-eierne nær Bergeheia vil kunne påregne et samlet verditap på nesten 300 mill. NOK. Som sagt av forskerne: «Deler av kostnadene ved utbyggingen av landbasert vindkraft bæres av lokale boligeiere og lokalbefolkningen. Kraftverkseieren betaler i dag dermed ikke for de fulle samfunnsøkonomiske kostnadene ved utbyggingen. Det kan derfor argumenteres for at lokalbefolkningen i praksis subsidierer vindkraftverket».
Disse ulempene er viktige årsaker til den sterke motstanden mot planene for utbygging av Bergeheia.
En konsekvensutredning vil ikke endre dette bildet. Ja til konsekvensutredning vil, tvert om, øke usikkerheten om Sirdals prioriteringer framover, med de konsekvenser det vil ha for Sirdals attraktivitet som bo-, hytte- og friluftskommune. Usikkerhet rundt dette har allerede ført til at hyttekjøp har blitt omgjort. Og, ifølge ryktebørsen, skal enkelte tomtekjøpere ha reservert seg mot kjøp dersom Bergeheia blir vedtatt bygd.
At en ny statlig veileder for kommunenes behandling av vindkraftutbygging ser ut til å åpne opp for bruk av statlig plan gitt et ja fra kommunen til konsekvensutredning (regjeringen.no, 27.8.24, og avisen Firda, 24.10.24), hjelper i denne sammenheng ikke.
Sirdal kommune anmodes derfor om å si tydelig nei til konsekvensutredning av Bergeheia – og andre vindkraftverk – som er under oppseiling i kommunen.
