Året 2009 tok jeg over Gyland IL som fotballtrener. Da var jeg 19 år. For meg skulle det vise seg å bety mye for livet mitt på mange måter. Jeg ledet laget i 4 sesonger alene, men 2013 var starten på det som skulle vise seg å være et fantastisk samarbeid og vennskap. Gyland og Feda ble samarbeids klubb, og siden den gang har vi stått side om side hver eneste uke, snakket hundrevis av timer i telefon. Vi har ledet lag i medgang og kjent på motgang. Vi hadde 6 år sammen i «Gyda», før jeg reiste hjem til Tonstad. Der var jeg en sesong alene, mens du trente Feda/Kvinesdal2. Etter den sesongen fikk jeg tidenes lønnsøkning. Du kom hjem igjen. Til meg. Vi ble et team igjen. Nå har vi hatt 5 år sammen på Tonstad. Vi har lært hverandre å kjenne og utfylt hverandre på en fantastisk måte. Vi utfyller hverandre. Der jeg er gassen, er du bremsen. Der jeg tviler, tror du.
Jeg har fått mange venner i fotballen, og det viktigste vennskapet av alle, det er deg. Jeg sitter nå med tårer i øynene når jeg mimrer tilbake på alle opplevelsene vi har delt sammen. Du fortalte meg tidlig denne sesongen at du ønsket å gi deg etter sesongen 2024. Det har vært tøft for meg, og jeg vil med dette skrivet rette en hyllest til deg, og alt du har betydd for livet mitt. Det vet jeg at du egentlig ikke liker. Du liker deg best i bakgrunnen der du lar alle andre skinne enn deg selv. Det er slik du er. Du er en fantastisk person som har lært meg mye som jeg vil ta med meg videre. Du er omtenksom, ærlig, reflekterende. Du sprer glede og får det beste ut av alle som er rundt deg. Du er en god venn og en fantastisk partner. Heldige Marianne som har en så flott mann som deg!
På veien vår har vi tatt laget som hadde Norges rekorden i størst tap, og vant til slutt serien i 2018, etter flere «nesten år». Det var en stor opplevelse å dele sammen med deg. Videre den sesongen spilte vi kretsmesterskap på Alcoa Parken med lille «Gyda». Vi har samlet spillere fra så mange bygder til lille Gyland. Det sosiale felleskapet har alltid vært i fokus. Troppen vokste og vokste. Lagene vi har trent har alltid hatt mange spillere. Hvorfor? Har vi spurt oss selv mange ganger. Konklusjonen er lik hver gang. Åpenhet, ærlighet og fokus på å styrke det sosiale felleskapet. Hvis det har vært noen uenigheter har vi tatt tak i ting med en gang så vi ikke får murring og negativitet. Vi har fokus på humor, lek og moro samtidig som det er alvor. Du er limet i gruppa, det har du alltid vært.
Så vet jeg at du kommer til å følge oss tett fra garasje loftet der du sitter i god stolen din, med pleddet over deg. Den ene hånda i chips skåla, og den andre til å sveipe over Ipaden, mens du sjekker resultater og statistikker fra lokal fotballen i øst og vest. I bakgrunnen er det fotball fra Tyskland, Italia, Spania eller England. Kanskje til og med en ishockey kamp eller annen idrett.
Til slutt vil jeg takke for alle minner som vi har delt sammen, og for et vennskap som aldri dør. Du betyr mye for meg. Jeg skal fortsette, og du kommer fremdeles til å få telefoner! Så lad mobilen…..
