SirdalMedia
3 minutter lesetid

Når kommunen tier: Hvor skal vi da henvende oss?

Har du noe på hjerte, vil vi høre fra deg. Skrives det på Sirdal media

Saken fortsetter etter annonsen

Ja jeg har noe på hjerte, til hvem skal vi si dette? Hvor skal vi klage? De som skal svare på mine henvendelser, svarer ikke på noe. De som har, eller burde ta, ansvar i administrasjonen svarer ikke, de er visst ikke hjemme?

De svarer ikke på telefoner, de er enten opptatt , på møte, er sykemeldt, ikke til stede, de svarer ikke på min advokat sine brev, svarer ikke på purringer, det er rett og slett helt taust.

Jeg har prøvd meg på telefoner, mailer, direkte samtaler, fikk 2 minuttet til rådighet med den som jeg tenker er nr 2 i hierarkiet, og svaret på mine to spørsmål var: «Ingen kommentar, ingen kommentar» .

Hva gjør vi da ? Gir opp?, NEI!!

Men skal det være slik, er det ikke normal folkeskikk, eller normal forretningsskikk å svare på mailer, eller ta ansvar i saker hvor store feil er begått av ansatte i kommunen?

Saken jeg her refererer til har nå ligget hos statsforvalter i 9 måneder, like lenge har kommunen unnlatt å svare. Så ber statsforvalter om et svar fra kommunen innen 1 juli. Da må kommunen ha ny utsatt frist, for de har visst hatt for lite tid til å svare på et enkelt spørsmål. Det skulle tatt meg 10 minutter, om jeg hadde vært saksbehandler, å svare på det statsforvalter ber om. Men her må de ha ny utsatt frist, jeg mener dvalen har vart lenge nok.

For den dette gjelder, og som denne urett er begått mot, har dette hatt store konsekvenser.

Hvor er ansvaret for at pasienters rettssikkerhet på dementavdeling blir ivaretatt?

Hva skal vi gjøre da, vi som forventer fra de styrende organer i kommunen, at de tar det ansvaret de er gitt og svarer oss på spørsmål? Når en ikke får svar hverken på muntlige eller skriftlige spørsmål da er det noe galt et sted.

Saken fortsetter etter annonsen

Og til dere folkevalgte, jeg forventer kanskje at dere på neste møte i kommunen, tar opp dette, bruk gjerne «min» sak som eksempel….

Jeg sitter nå og tenker , lurer på…, frykter…Hva kommer først…Rettferdighet eller døden?

Jeg håper på det første, men frykter det siste, god tid har vi ikke.

Med vennlig hilsen

Jenny Tjomlid Høiland

PS: Neste innlegg fra meg håper jeg kan handle om at det også er mye bra i denne kommunen.