Datasenteret i Sirdal: Spørsmålene som fortsatt ikke er besvart

Debatten om GreenScale sitt planlagte datasenter på Ertsmyra fortsetter. I Sirdal Media går administrerende direktør i GreenScale Dan Thomas hardt ut og hevder at motstandere av prosjektet «sprer frykt». Samtidig sitter mange innbyggere igjen med en opplevelse av at helt sentrale spørsmål fortsatt ikke er besvart.

I forkant av møtet ble det forklart GreenScale hvorfor de ikke fikk delta i møtet, og det hadde den norske representanten forståelse for. Nå har Dan Thomas i GreenScale uttrykt misnøye med at de ikke fikk delta på folkemøtet 7. mai, og dette fremstilles som uheldig for dialogen. Men, dette bommer på hensikten med møtet. Arrangørene ønsket en arena der innbyggere kunne stille spørsmål direkte til politikere – uten en eventuell utbygger til stede. Det er ikke utestengelse, men en bevisst del av en demokratisk prosess. Som kjent har statsforvalteren fattet et vedtak om at Sirdal Kommune skal behandle klagene, herunder konsekvensutredningen som  pr. dato ikke er utført. GreenScale sin media strategi kan tolkes som om de ikke respekterer dette vedtaket og ikke har forståelse for norsk lovverk, noe som er uheldig hvis en ønsker å etablere seg i Norge. I tillegg har GreenScale har hatt flere møter med kommunen uten at andre har deltatt, og har samtidig hatt god tilgang til media for å fremme sitt syn. Da må det også være legitimt at innbyggerne får et rom for uavhengig diskusjon. Et slikt rom kan redusere press og gi mer åpne og ærlige svar.

Påstanden om at kritikere «sprer frykt» er alvorlig, men lite konkret. Det vises ikke til hvilke utsagn som er feil, eller hva som faktisk er fryktskapende. Det som imidlertid kan slås fast, er at det er mange faktiske feil i innlegget. Dette fremstår som en kjent retorisk strategi der fokus flyttes fra sak til motiv, og hvor man forsøker å svekke motpartens troverdighet. Å stille spørsmål om naturinngrep, energibruk, økonomi og samfunnseffekter er ikke å spre frykt – det er å ta ansvar.

GreenScale presenterer prosjektet som et bidrag til regionen, men det er vanskelig å forstå hvordan dette kan omtales som bærekraftig uten betydelige forbehold. Utbyggingen innebærer nedbygging av myr, med risiko for økte klimagassutslipp og tap av natur. Samtidig er det snakk om et strømforbruk på opptil 2,5–3 TWh, en betydelig andel av regional kraftproduksjon. Det mangler også en konkret og troverdig plan for hvordan overskuddsvarme faktisk skal utnyttes, og den lokale verdiskapingen fremstår som usikker.

I tillegg peker analyser omtalt i Klassekampen på at datasenterindustrien globalt er preget av høy gjeld og kompliserte finansielle strukturer. Bruken av egne selskapskonstruksjoner gjør det vanskelig å få oversikt over den reelle risikoen. Dette reiser prinsipielle spørsmål: Hva skjer dersom slike prosjekter ikke blir lønnsomme? Hvem sitter igjen med ansvaret, og hva gjør man med anlegg som eventuelt blir stående uten aktivitet?

Når det gjelder arbeidsplasser, viser GreenScale til 800 årsverk (siste anslag, ned fra 1000) i byggefasen og 250 i drift. Det avgjørende spørsmålet er imidlertid hvor mange av disse som faktisk blir lokale arbeidsplasser. Erfaringer fra lignende prosjekter viser at byggefasen i stor grad baseres på innleid og spesialisert arbeidskraft, mens driftsfasen gir relativt få arbeidsplasser sett opp mot ressursbruken. Dermed er det grunn til å etterlyse tydeligere svar på hva som blir den reelle lokale verdiskapingen. Det vises i tillegg til en rapport fra analyseselskapet Samfunnsøkonomisk Analyse, dette er en rapport som GreenScale selv har bestilt og er dermed ikke uhildet.

Samtidig står flere helt sentrale spørsmål fortsatt ubesvart. Hvordan skal spillvarmen utnyttes i praksis i et grisgrendt område som Ertsmyra, hvem skal bruke den, og hvem skal ta kostnaden for nødvendig infrastruktur? Hva skjer dersom prosjektet blir forsinket, endret eller solgt videre – hvilke garantier har kommunen for at lovede ringvirkninger faktisk blir realisert? Finnes det en konkret sluttkunde for datasenteret, eller er dette fortsatt uavklart? Dette må kommunen kreve svar på. Og ikke minst: GreenScale driver per i dag ingen datasentre – hvilken operativ erfaring er det prosjektet bygger på?

Statsforvalteren har allerede pekt på mangler i reguleringsplanen, noe som i seg selv tilsier at saken ikke er godt nok utredet. I Strand kommune har politikerne valgt å sette nye datasenterprosjekter på vent inntil det foreligger nasjonale retningslinjer. Det vitner om en ansvarlig tilnærming til en kompleks og potensielt inngripende type utbygging, og er et eksempel til etterfølgelse.

Denne saken handler ikke om å være for eller imot utvikling. Den handler om å sikre at beslutninger tas på et opplyst grunnlag, med åpenhet om konsekvenser, risiko og reelle ringvirkninger. Å stille spørsmål er ikke å spre frykt. Det er å ta ansvar.