Det rettes honnør til Statsforvalteren i Agder angående Datasenteret i Sirdal

I artikkelen fra 9.6 i avisen Agder, hevder GreenScale at innvendinger fra Statsforvalteren i Agder bærer preg av et forsøk på omkamp om et milliardprosjekt som har vært planlagt i full åpenhet i over åtte år. De mener at dette beror på «betydelige misforståelser».  

Dette er ikke korrekt. Det rettes honnør til Statsforvalteren i Agder for å ha grepet inn i forhold til at Sirdal kommune avviste klagene på den «mindre justeringen» av reguleringsplanen. Dette betyr at Sirdal kommune nå må realitetsbehandle alle klagene mot «den mindre reguleringsendringen». Det at Statsforvalteren griper inn i henhold til sin rolle, viser at det nytter å protestere når noe oppfattes som uryddig. 

Det har heller ikke vært et prosjekt som har vært planlagt i full åpenhet over åtte år. Da planene om datasenteret ble kjent via media sommeren 25, var det mange som reagerte med vantro. Flere, uavhengig av hverandre, kontaktet kommunen uten å få svar. En så seg dermed nødt til å kontakte advokat, som har kjørt to runder med å påklage manglende reguleringsprosess, inkl. konsekvensutredning, samt innbyggerinvolvering. Det er til sammen 26 personer som har kontaktet advokat. Det blir dermed ikke korrekt å si at det er hytteeiere og noen få innbyggere. I tillegg, er det langt flere enn disse 26 personene både på Josdal og Tonstad som sier de krever en full reguleringsplanendring, hytteeiere både i Josdalsheia og i øvre Sirdal. Naturvernforbundet har også engasjert seg sterkt da de frykter store miljømessige konsekvenser. Det en vet, som en politiker i Sirdal har uttalt, er at en ikke kjenner konsekvensene hvis prosjektet blir realisert, men svært blir det. 

Administrerende direktør Dan Thomas har i flere media gått hardt ut og hevder at motstandere av prosjektet «sprer frykt». Samtidig sitter mange innbyggere igjen med en opplevelse av at helt sentrale spørsmål fortsatt ikke er besvart. Innbyggerne ønsker en dialog med kommunen og en stiller spørsmål om hvorfor prosjektet har vært hemmeligholdt, hvorfor skulle det kjøres som en «mindre justering» av reguleringsplanen. I denne prosessen, ble området bl.a. utvidet, mønehøyder fjernet mm. Svært få fikk nabovarsel, deriblant flere som fikk nabovarsel da reguleringsplanen ble etablert, inkludert nærmeste nabo. La oss si det slik, hvis du tror du skal få et nytt hus i nabolaget og det viser seg at det skal bygges et 13 etasjers hotell, så er både formålet og konsekvensene totalt endret. Skal det da ikke foreligge nabovarsel? Når det gjelder planleggingen av Norges største datasenter, er ikke nabovarsel tilfredsstillende, det må etableres en innbyggerinvolvering av Sirdal kommune. 

AI genert bilde basert på faktisk fotografi  

GreenScale presenterer prosjektet som et bidrag til regionen, men det er vanskelig å forstå hvordan dette kan omtales som bærekraftig uten betydelige forbehold. Hva betyr en investering på 33 mrd. for kommune og region? 

Vi vet at et tresifret millionbeløp går til gründerne av Tonstad Datapark, så skal dekning av advokatkostnader betales, bestilling av rapporter og hogst. Resterende av investeringen vil være omfattende sprengning, nivellering, infrastruktur, bygging og innhold i byggene. Men, hvilken verdi gir dette kommunen?Datasentres kraftforbruk kan ikke lenger regnes som energiforbruk i kommunen når det gjelder tildeling av konsesjonskraft. Dermed faller dette inntektsgrunnlaget ut for Sirdal kommune. Eiendomsskatt vil kun bli belastet for bygningsmassen. Datautstyret, som koster ca. 2/3, i forhold til bygg, er nedskrivbart og vil ikke bli belastet for eiendomsskatt. Det er derfor et marginalt beløp av GreenScale’s investering som tilfaller kommunen.  

I tillegg vil utbyggingen innebære nedbygging av myr, med risiko for økte klimagassutslipp og tap av natur, samt rødlistede dyr og planter. Samtidig er det snakk om et strømforbruk på opptil 2,5–3 TWh, en betydelig andel av regional kraftproduksjon. Det er nå fastlagt at det ikke finnes løsning for utnyttelse av spillvarmen. Hva vil de naturmessige konsekvensene bli for et så omfattende utslipp? Ertsmyra er et skogsområde, ingen ønsker å benytte seg av spillvarmen, og hvis noen på et senere tidspunkt ønsker det – hvem skal ta kostnaden for nødvendig infrastruktur? Er det kommunen som skal ta kostnadene? Den lokale verdiskapingen fremstår som usikker. 

Når det gjelder arbeidsplasser, viser GreenScale til 800 årsverk (siste anslag, ned fra 1000) i byggefasen og 250 i drift. Det avgjørende spørsmålet er imidlertid hvor mange av disse som faktisk blir lokale arbeidsplasser, som har en skattbar inntekt i Sirdal kommune. Erfaringer fra lignende prosjekter viser at byggefasen i stor grad baseres på innleid og spesialisert arbeidskraft, mens driftsfasen gir relativt få arbeidsplasser sett opp mot ressursbruken. Det vises i tillegg til en rapport fra analyseselskapet Samfunnsøkonomisk Analyse, dette er en rapport som GreenScale selv har bestilt og er dermed ikke uhildet. 

  

Samtidig står flere helt sentrale spørsmål fortsatt ubesvart. Hvor stort blir anlegget? Det ble først søkt om ca. 300 MW, deretter ble det økt med ytterligere 300 MW og i media snakkes det om «its path to a 1GW sustainable data centre platform».  Det blir videre hevdet at en skal kun bruke 30% av kapasiteten. Av hvilken kapasitet? En vil tro at GreenScale ønsker mest mulig inntjening, såfremt en har kunder, derfor vil ønsket være å gå for tilnærmet full kapasitet. Spillevarme for det laveste alternativet – 300 MW, vil tilsvare forbruket til ca. 78.000 husstander. Dette skal da slippes rett ut i naturen, uten konsekvensutredning!!!

Hva med CO2 utslipp?  På Hamar økte dette med 5% som en følge av datasenteret.

Finnes det en konkret sluttkunde for datasenteret, eller er dette fortsatt uavklart? Dette må kommunen kreve svar på. Og ikke minst: GreenScale driver per i dag ingen datasentre – hvilken operativ erfaring er det prosjektet bygger på? 

Statsforvalteren har allerede pekt på mangler i reguleringsplanen, noe som i seg selv tilsier at saken ikke er godt nok utredet.  Sandnes kommune valgte å skrinlegge prosjektet på Vagle da de følte at de var «tatt litt som gissel» av utbygger. Det ble i tillegg lyttet til et folkeopprør mot datasenteret. 

  

Denne saken handler ikke om å være for eller imot utvikling. Den handler om å sikre at beslutninger tas på et opplyst grunnlag, med åpenhet om konsekvenser, risiko og reelle ringvirkninger. Å stille spørsmål er ikke å spre frykt. Det er å ta ansvar.