Reiselivet er en del av løsningen. Nå må kommunen bli det også.

Sirdal omtales ofte som en reiselivskommune. Det er vi mange som er stolte av. Gjennom flere tiår har reiselivet vært en viktig drivkraft for aktivitet, verdiskaping og utvikling i kommunen. Hyttefolket, besøkende og reiselivsnæringen bidrar til omsetning i butikker, restauranter, aktivitetsbedrifter, overnattingssteder og en rekke andre virksomheter som skaper liv og aktivitet i hele dalen.

Samtidig som kraftnæringen har gitt Sirdal betydelige inntekter gjennom flere generasjoner, er reiselivet den næringen som i størst grad skaper aktivitet, handel og arbeidsplasser på tvers av hele lokalsamfunnet. Begge næringene er viktige, men de fyller ulike roller i utviklingen av kommunen.

Likevel opplever jeg et stort sprik mellom hvordan reiselivet omtales i kommunale planer og strategier, og hvordan det prioriteres i praksis.

Dette er ikke et innlegg om enkeltpersoner. Det handler heller ikke om hvem som har gjort eller ikke gjort hva. Det handler om hvordan vi sammen skal utvikle Sirdal i årene som kommer.

Gjennom flere år har reiselivet, næringslivet og Visit Sirdal forsøkt å få til et tettere samarbeid med kommunen. Det har vært møter, innspill og konkrete forslag til tiltak. Kommunen har invitert til dialog, men altfor lite har blitt omsatt til handling.

Problemet er ikke mangel på møter.

Problemet er mangel på gjennomføring.

Samtidig står Sirdal overfor store utfordringer.

To snøfattige vintre har vist hvor sårbar vinterturismen kan være. Mange bedrifter opplever svakere inntjening. Kostnadene øker, mens marginene blir mindre, som gjør at næringslivet har mindre handlingsrom til å investere i ny aktivitet innenfor reiselivet. Dette er en utvikling reiselivet har advart om i flere år. 

Derfor har vi de siste årene vært tydelige på at Sirdal må satse sterkere på helårsopplevelser. Vi må skape flere grunner til å besøke Sirdal utenfor vintersesongen. Vi må utvikle aktiviteter, møteplasser, arrangementer og attraksjoner som gjør at folk ønsker å komme hit hele året.

For noen år siden var dette en mulighet.

I dag er det en nødvendighet.

I mange år har reiselivet tatt et stort ansvar for utviklingen av Sirdal. Bedriftene har bidratt økonomisk til arrangementer, markedsføring og utviklingsprosjekter som kommer hele kommunen til gode.

Mye av infrastrukturen som gjør Sirdal attraktiv som reisemål, er også finansiert av reiselivet selv. Gjennom rekkefølgekrav knyttet til hytteutbygging har næringen i stor grad finansiert løypetraséer, turstier, bruer og annen tilrettelegging som både fastboende, hyttefolk og besøkende benytter året rundt. Dette er investeringer som har styrket hele kommunen – ikke bare reiselivet.

Men denne modellen er ikke bærekraftig dersom næringen samtidig opplever svakere inntjening.

Når sponsorinntektene til Sirdalsdagane har falt med rundt 60 prosent på bare to år, er det et tydelig signal om at næringslivet ikke lenger kan bære utviklingen alene.

Dette handler ikke bare om ett arrangement.

Det handler om bærekraften i modellen vi har bygget opp gjennom mange år.

Reiselivet og næringslivet har i mange år vært villige til å investere både tid, penger og engasjement i utviklingen av Sirdal. Når næringen nå møter større utfordringer, blir det enda viktigere at kommunen og næringslivet trekker i samme retning.

Samtidig snakker kommunen ofte om bostedsattraktivitet. Det er et mål jeg støtter fullt ut. Men bostedsattraktivitet oppstår ikke av seg selv.

Folk flytter ikke til steder bare fordi det finnes en jobb der. Folk flytter til steder hvor de ønsker å leve livene sine. Steder med aktivitet, møteplasser, kulturtilbud, gode oppvekstsvilkår og framtidstro.

Mye av dette er nettopp det reiselivet bidrar til å skape.

Derfor mener jeg tiden er inne for å gå fra dialog til handling.

Det er Sirdal kommune som må ta initiativ til et formalisert samarbeid med reiselivet og næringslivet. Ikke gjennom enkeltmøter når behovet oppstår, men gjennom en langsiktig samarbeidsmodell som er politisk forankret og som overlever skiftende kommunestyrer og enkeltpersoner.

Kommunen må definere en tydelig rolle for reiselivet i utviklingen av Sirdal. Samarbeidet må ha en felles retning, konkrete mål og klare forventninger til alle parter.

Målene må være offentlige.

Tiltakene må være målbare.

Resultatene må evalueres og kommuniseres til innbyggerne.

På den måten flytter vi fokus fra gode intensjoner til faktiske resultater.

Et slikt samarbeid må også ha forutsigbare økonomiske rammer. Dersom kommunen ønsker at Visit Sirdal skal være en profesjonell utviklingsaktør og en pådriver for markedsføring, prosjektutvikling, arrangementer og helårssatsing, må det også følge et tydelig mandat og en finansieringsmodell som gjør det mulig å planlegge langsiktig. Ingen organisasjon kan bygge fremtidens reiseliv på usikre medlemsinntekter og prosjektmidler alene. 

For det er ikke antall møter som avgjør om Sirdal lykkes.

Det er hva vi faktisk får gjennomført mellom møtene.

Vi mangler ikke planer.

Vi mangler ikke mål.

Vi mangler ikke strategier.

Det vi mangler er gjennomføring.

Neste år er det kommunevalg.

Mitt håp er at de politiske partiene bruker valgkampen til å fortelle hvordan de vil utvikle Sirdal som reiselivskommune, hvordan de vil styrke samarbeidet med næringslivet, og hvilke konkrete mål de vil sette for de neste fire årene.

Enda viktigere håper jeg at det nye kommunestyret tar initiativ til å etablere et formalisert samarbeid mellom kommunen, næringslivet og reiselivet – med tydelige mål, konkrete tiltak, forutsigbare rammer og åpen rapportering på resultatene.

For dersom vi skal lykkes med økt aktivitet, økt attraktivitet og økt bosetting, er det ikke nok å være enige om målene.

Da må vi også være villige til å gjennomføre dem.