Stole på?

Vi må stole på økonomiske modeller, er det mange som sier.

Dette er feil.

Det vi må gjøre er å tvile på økonomiske modeller. De tar som regel feil. De tar mye oftere feil enn de har rett!

Og hvorfor?

Fordi absolutt alle økonomiske modeller er basert på premisser. En lang rekke premisser. Forutsetninger som må være gitt for at modellen skal være egnet til å beskrive noe som helst.

Som at vi er rasjonelle beslutningstakere for eksempel. Eller at vi alle sitter på samme informasjon. Teorien om stordrift er også en økonomisk modell som bare gjelder under helt spesielle forutsetninger. De færreste av disse er for øvrig oppfylt når det gjelder produksjon av mat.

Ingen økonomiske modeller er allmengyldige. Selv om det er mange som tror på dette. Ja, økonomer også.

Som regel er veldig få av de premissene som økonomiske modeller baserer seg på oppfylt i virkeligheten og mange ganger er ingen av premissene oppfylt.

Og da er ikke de økonomiske modellene annet enn vis-vas – pakket pent inn som økonomiske modeller. Grunnmuren mangler. De forklarer ingenting!

For å forstå hva som egentlig skjer i et såkalt marked, må man forstå hva som driver aktørene i markedet. Det handler ikke om verken mikro- eller makroteori eller avtakende grensekostnader.

Det handler om makt.

Og grunnen til at vi får dysfunksjonelle markeder er at makten er fordelt på en måte som gjør at markedet ikke fungerer. Ja, at det faktisk ikke kan fungere.

Og de som tror på at et dysfunksjonelt marked vil fikse seg selv, tar sørgelig feil.

Det blir bare enda mer av det samme.

Fordi det er drevet av makt.

Jeg sier ikke at alle økonomiske modeller er vis-vas. Jeg er økonom selv.

Det jeg sier at de må brukes med omhu og klokskap. Ellers blir det bare surr. Da tar man i beste fall beslutninger på sviktende grunnlag. I verste fall helt uten grunnlag.