Datasenteret i Sirdal: Et industriprosjekt – eller først og fremst et salgsprosjekt?
Planene om et stort datasenter i Sirdal fremstilles som en historisk mulighet for kommunen. Samtidig er dette et prosjekt som vil legge beslag på store arealer, kreve betydelige mengder kraft og gi varige inngrep i natur og lokalsamfunn. Nettopp derfor er det nødvendig å stille kritiske og saklige spørsmål til aktøren bak prosjektet – GreenScale – og til forutsetningene som legges til grunn.
GreenScale skriver på sine nettsider at selskapets team har bygget fem gigawatt sentre i Europa. Det som er uklart, er hva dette konkret betyr. Hvilke datasentre er faktisk bygget av GreenScale som selskap? Hvor ligger de, og i hvilke land? Og hvor mange datasentre er det GreenScale i dag selv drifter?
Denne uklarheten er ikke uvesentlig. Den reiser spørsmålet om prosjektet i Sirdal er ment som et langsiktig industriprosjekt der GreenScale selv skal stå for drift og ansvar, eller om det først og fremst er et «business case» som utvikles for videresalg. Dersom selskapet ikke har dokumentert bygge‑ eller driftserfaring som juridisk enhet, og heller ikke har til hensikt å drive anlegget over tid, bør dette komme tydelig fram før beslutninger tas.
Prosjektet markedsføres også med svært høye sysselsettingstall: rundt 1 000 arbeidsplasser i en byggeperiode på fem år og om lag 200 faste arbeidsplasser i driftsfasen. Dette er tall som det så langt ikke er redegjort for gjennom detaljerte og etterprøvbare studier, eller sammenlignet med erfaringer fra tilsvarende datasentre i Norge.
Erfaringer fra bransjen viser at selve byggene i et datasenterprosjekt i hovedsak er relativt enkle industribygg, og normalt ikke krever en stor lokal arbeidsstokk over lang tid. Det er innholdet – servere og avansert IT‑utstyr – som er teknisk komplekst. Denne delen installeres som regel av internasjonale leverandører og spesialiserte team, ikke av lokale eller nasjonale firmaer. Dermed er det et åpent spørsmål hvor mange av de lovede arbeidsplassene som faktisk vil tilfalle lokalsamfunnet.
Et annet sentralt punkt som er lite belyst, er håndteringen av spillvarme. Spillvarme er et velkjent problem ved datasentre, og erfaring viser at faktisk varmegjenvinning ofte er krevende, kostbar og begrenset i praksis. I Sirdal, med spredt bosetting og liten industriell varmeetterspørsel, er dette særlig relevant. Før prosjektet godkjennes, bør GreenScale dokumentere konkret hvordan spillvarmen skal nyttiggjøres, hvem som skal bruke den, og hvem som skal bære kostnadene.
Flere kjennetegn ved prosjektet bør vurderes samlet: Det fremstilles som tidskritisk, med behov for raske beslutninger. Det loves store ringvirkninger, mange arbeidsplasser og lang driftstid. Samtidig er eierstrukturen lite transparent, sluttkunden ofte ukjent, og bærekraft brukes som et gjennomgående argument uten tydelige, bindende forpliktelser.
Før Sirdals politikere sier ja til et av de største industriprosjektene i kommunens historie, bør innbyggerne få klare, presise og etterprøvbare svar på hva som faktisk skal bygges, hvem som skal eie og drive det, og hvilke konsekvenser det vil få i praksis.
