Elefanten i rommet

Det vises til artikkel i Sirdal Media 29.6, et intervju av Nenad Keseric. Det er mulig at Keseric tror eller ønsker at alt blir fint og flott, men det er viktig å forholde seg til fakta. Vi må våge å snakke om elefanten i rommet.

Han henviser bl.a. til hvordan noen av hans tidligere arbeidsgivere håndterer stakeholdere på, det samme ble også nevnt på GreenScale møtet på Tonstad. Det blir uryddig å trekke inn selskaper som Equinor og Hydro i markedsføringen av Datasenteret på Tonstad. Jeg er selv ansatt i Equinor, hvor integritet og ryddighet er viktig. Dette ble formidlet til Keseric på møtet på Tonstad; selskapet ville aldri startet et prosjekt og hogd ned et enormt naturområde uten en gyldig reguleringsplan og konsekvensvurdering. I tillegg ville en ikke i en så tidlig fase, uten nødvendig godkjenninger for å bygge et evt. datasenter, involvere skoler, involvere ungdom, etablere lokalsamfunnsgruppe (med lovnad om at da skal de få all informasjon), gi støtte til aktiviteter og komme med store lovnader. En ser at dette er et forsøk for å binde opp prosjektet, men det blir dessverre helt feil måte å gå frem på i denne fasen. Dette skaper kun polarisering i en bygd.

La oss forholde oss til fakta.

Debatten og bevisstheten om datasentre og deres betydning har økt kraftig i det siste. Det er ingen tvil om at Norge har behov for datasentre, men i en helt annen målestokk enn det i dag søkes om. Datasentrene bør dessuten plasseres slik at det gagner samfunnet energi økonomisk, herunder utnyttelse av spillvarmen. Det er imidlertid mange eksempler på at en ikke tenker nasjonalt, men opportunistisk. Vi får håpe at det blir et lovverk som sørger for å håndtere dette. 

Hvorfor kommer selskaper som Meta, Google, Microsoft og TikTok til Norge? Svaret er enkelt. De blir stort sett erklært uønsket over alt ellers i Europa. Det er en sterkt økende motstand både i USA og Europa mot datasentre. Dette er det en årsak til.

Det er skrevet en del gode artikler i Sirdal Media, hvor en reflekterer over fremtiden til Sirdal, hvor en stiller konkrete spørsmål til utsagn som gjelder datasenteret. Disse artiklene trekker frem behovet for fakta – og vi ser dessverre hvor lite en er villige til å dele om elefanten i rommet. Artikkelen «Datasenter – for enhver pris» av Trine Berit Forfang Josdal, belyser flere områder – i tillegg viser den til at spørsmålene på folkemøtet IKKE ble besvart. Hvorfor ikke? En annen artikkel «To prosent av strøm til hva?» – av Petter Løhre, «En annen utvikling av Sirdal er mulig av Astrid Sinnes», som maner til å tenke seg godt om. «Datasenter er det motsatte av «den nye oljen»» av Ingebjørg Folgerø, Camilla Torvik Tønne, John Peter Hernes – gir refleksjoner på hva dette virkelig er.

Vi forholder oss til at GreenScale ikke har noen erfaring med å drive datasentre. De snakker om mange arbeidsplasser. Dette kom også frem i avisen Agder. Hva skal de bruke jurister tilpå Josdal? Hva skal de med så mange ingeniører? Hvilke spesifikke oppgaver skal de utføre? Det blir det ikke sagt noe konkret om. 

Sammenlignet med annen industri, så gir datasentre svært få arbeidsplasser. At dette blir enn katastrofe for Norge og norsk industri burde det være liten tvil om. Folk som har erfaring med drift fra datasentre, vet at det knapt blir noe permanent personell overhodet. Disse sentrene fjern opereres. Det eneste som trengs er en vaktmester funksjon, kalt driftsteknikere,som etterser kjøleanlegget, alarm, skrivere til å sette papir i… (de har ikke behov for å være fast på anlegget). Noen lokale elektrikere for å installere nye strømkurser ifm. utvidelser ved behov. I tillegg trenger de vakter 365/7/24 for å sikre at ingen uvedkommende (folk som ikke jobber på senteret) lusker rundt i området. Det blir ikke mulig å gå turer i området uten å bli sett på overvåkingskamera og av vakter …

Spill varmen sies å være løst – ja, ved å slippe den rett opp i luften. Det er uforståelig at enkan si dette med et smil. Da er det tydelig at forståelsen er ulik. Fra USA og England har enorme mengder med spill varme skapt et micro klima. I Sirdal har en ingen anelse om hvor stort område dette evt. vil dekke, samt konsekvensene. En vet heller ikke hvor stort dette senteret er tenkt bygd – helt utrolig.

De som søker fakta og sier en bør tenke seg grundig om – de skaper frykt, blir det hevdet. Bruker en faktiske bilder, hvor datasenteret er animert inn, kontaktes pressen og det bes om at bildene fjernes. Er dette åpenhet? Hva med GreenScale’s animerte bilder? Vi ser en mediestrategi som baserer seg på å betale småbeløp – litt støtte til fotballen, møter på skolen og hele tiden på å komme i media med fagre løfter. Det siste er en lokalsamfunnsarbeidsgruppe? Men hva med det konkrete? Hvorfor ikke respektere at kommunen har en jobb å gjøre?

Det blir i flere medier reist tvil av GreenScale om Statsforvalterens rolle. Hun må ha misforstått hevdes det. Det er ikke tilfelle hun har vurdert saken grundig. Skal en derimot etablere seg i Norge er det viktig å forstå lovverket. Og ja, hva er egentlig Statsforvalterens rolle? 

«Statsforvalteren skal passe på at kommunen følger nasjonale lover og retningslinjer når den lager planer. En skal blant annet ivareta viktige interesser som naturmangfold, jordvern, samfunnssikkerhet, klima, barn og unges oppvekstmiljø og friluftsliv. Samtidig skal Statsforvalteren bidra med råd og finne gode løsninger sammen med kommunen.» 

Det gis derfor honnør til Statsforvalteren i denne saken, dette er en så omfattende sak at det er viktig at den behandles korrekt. Som mange nå har gitt innspill til kommunen på, er det klart at det må kjøres en ryddig planprosess, inkludert konsekvensutredning og innbyggerinvolvering, i henhold til forvaltningsloven. Vi forstår ikke hvorfor kommunen har vært så tilbakeholdne til dette. Hadde de nok kunnskap om dette da de besluttet en mindre justering av den gamle reguleringsplanen, uten konsekvensutredning og innbyggerinvolvering? Mange, nye fakta er kommet på bordet de siste årene.

La oss ta litt lærdom fra en av Henrik Ibsen’s bøker, samt Morrow i Arendal; «Ibsen advarer flertallet. Når en hel by har bundet penger, stolthet og framtidstro til én fortelling, blir sannheten lett oppfattet som sabotasje.»

Derfor er den viktigste lærdommen fra Morrow at store satsinger trenger sterkere offentlighet, ikke svakere – altså mer innsyn og flere kritiske spørsmål før snoren klippes. Etterpåklokskap er verdiløst.

Avslutningsvis kan det anbefales å knytte seg opp til «Datasenter – for enhver pris» på facebook. Her legges det ut mye informasjon og faktabasert artikler om datasenter.

Foto: Privat