Hvordan bygge tillitt uten å ville følge lover og regler som gjelder for alle andre?

Det vises til debattinnlegg av Nenad Keseric i flere medier – Stavanger Aftenblad, Avisen Agder og senest i Sirdalsmagasinet, som hevder at «den langsiktige suksessen til Tonstad DataPark vil avhenge at de bygger tillit, lytter nøye og utvikler gode relasjoner til sine naboer.»

Dette er vi helt enige i.  GreensScale kan begynne med å lære seg et godt sørvestlandsuttrykk: «Det er forskjell på å si Halleluja, og på å gjøre Halleluja». Tillit er noe en oppnår ved å dele fakta, besvare spørsmål sannferdig og konkret, blant annet ved å vise realistiske bilder av det planlagte anlegget. Ikke animerte illustrasjoner hvor datasenteret ligger pent plassert i en skog, usynlig for alle!  En utvikler heller ikke gode relasjoner ved å kalle det fryktskaping når innbyggere, myndigheter og organisasjoner påpeker at norske regler må følges, og at prosjektet må konsekvensutredes gjennom en ordinær planprosess.

 Når Statsforvalteren legger ned et vedtak basert på norsk lov og rettspraksis – ja, da er det ifølge GreenScale Statsforvalteren som må ha misforstått. Når Sirdal kommune velger å avvise klagerne, som innbefatter Statsforvalteren i Agder, fylkesdirektøren i Agder, NVE, Naturvernforbundet, Norges Miljøvernforbund, samt 40 innbyggere og hytteeiere på Josdal, hevder GreenScale at kommunen har gjort en god og grundig vurdering. Bygger dette tillit? Lytter de nøye? Og, utvikler de da gode relasjoner til naboene? Eller er de bare ute etter en ting – Å tjene penger til investorene sine? Nei, da durer de på og skriver i media at nå vil de begynne med omfattende terrenginngrep.  Det er derfor betryggende at Statsforvalteren følger opp saken i tråd med sitt ansvar.

Nenad Keseric hevder videre «Målrettet dialog med lokalsamfunnet i store investeringsprosjekter er ikke markedsføring – det er slik ansvarlige utbyggere oppnår legitimitet som er nødvendig for å kunne drive virksomheten over tid». Dette utsagnet er vi også enige i.  Det som imidlertid mangler i denne saken er at en «ansvarlig utbygger» ville respektert norsk lovverk, særlig plan- og bygningsloven, som er klar på at prosjekter av denne størrelsen må behandles gjennom en ryddig planprosess, konsekvensutredning og innbyggerinvolvering – før en beslutning om etablering av et eventuelt datasenter kan fattes. 

Det refereres til professor Astrid Sinnes, som tidligere har skrevet en meget god artikkel i Aftenbladet, og som også Nenad Keseric henviser til. Hun har ikke misforstått når hun hevder at «slike beslutninger fortjener en bred demokratisk forankring. Likevel ser vi stadig oftere at medvirkning blir en del av markedsføringen snarere enn en reell del av beslutningsprosessen. Kommunen arrangerer informasjonsmøter, utbygger inviterer til dialog. Høringer gjennomføres. Men, hvor ofte har innbyggerne faktisk mulighet til å påvirke om prosjektet skal realiseres, hvor det skal ligge eller hvilke rammer som skal gjelde. Alt for ofte handler medvirkning om detaljer etter de store beslutningene er tatt.»

Det blir videre hevdet at dette området i mer enn ti år har vært avsatt og planlagt for nærings- og industriutvikling. Dette er ikke korrekt. I planen fra 2018-2020, ble det besluttet å etablere et næringsområde med bakgrunn i å utnytte eksisterende spillvarme fra Statnetts likeretteranlegg. Her fikk de nærmeste naboene varsel, og det ble formidlet at det var snakk om småindustri, hvor en så for seg at denne skulle plasseres i naturen mellom trærne.  Høsten 2024 ble det gjennomført en «mindre justering» av planen, hvor bl.a. nærmeste nabo ikke fikk varsel, for å åpne for etablering av et datasenter. Det har ikke vært en åpen og ryddig prosess, da innbyggere og hytteeiere på Josdal/Tonstad fikk informasjonen om dette via media. Det har ikke vært noen informasjon eller dialogmøter arrangert av Sirdal kommune.  Statsforvalteren i Agder bekrefter dette i sitt vedtak.

GreenScale kjører nå på i ulike medier med å hevde at dette må bero på en misforståelse. De har nå skrevet direkte til flere ministre og bedt om hjelp til å overkjøre og kortslutte vanlige demokratiske spilleregler. Dette er det motsatte av å bygge tillit. 

De hevder videre at de har brukt mange penger og vil investere mye i prosjektet. Dette er dessverre helt irrelevant.  Det kan imidlertid lett oppfattes mer som en trussel enn et forsøk på å bygge tillit. De hevder videre at det skal etableres 250 stillinger i driftsfasen, blant annet 70 ingeniører, i tillegg til jurister og økonomer. Hvorfor ansettes da daglig leder med bosted i Oslo og jurist med kontorlokasjon London? Nenad Keseric har ikke erfaring fra datasenterindustrien, og GreenScale som selskap drifter ikke noen datasentre i det hele tatt. Ved å sjekke med fagpersonell fra datasenterindustrien får vi opplyst at det først og fremst vaktmestre – såkalte driftsteknikere – og overvåkingspersonell det er behov for.  De trenger ikke å være bosatt i Sirdal. Det ville vært interessant om GreenScale kunne svare på hva disse stillingene konkret skal innebære. Og hvorfor deres datasenter skal ha så mye mer personell enn andre datasentre? Er dette troverdig?

Det er nå kommet frem at spillvarmen ikke skal utnyttes. Dette betyr at dersom anlegget bruker 300 MW som det blir hevdet, vil energi tilsvarende forbruket til 78.000 husstander slippes ut som spillvarme. Hva er konsekvensene av dette? Hva er planene? Hva med utslipp fra all reservekapasiteten – diesel/HVO? Vi har også fått vite at støyen mot Josdal vil bli høyere enn anbefalt støynivå.  Dette og mye mer kommer ikke som åpen informasjon fra GreenScale.  Vi anbefaler at en leser VG-innlegget på lørdag om et datasenter i Oslo, hvor det er ubeboelige tilstander for naboene. Dette er minimalt i størrelse (6,8-8MW) i forhold til planen på Ertsmyra (300MW). Når det gjelder Ertsmyra må vi lete etter informasjon og sitter med et inntrykk av at GreenScale prøver å pynte på realitetene i det de planlegger. Oppsummert betyr dette: Vi har ingen tillit til GreenScale.

Debatten og bevisstheten om datasentre og deres betydning har økt kraftig i det siste. Det er ingen tvil om at Norge har behov for datasentre, men i en helt annen og mindre målestokk enn det det i dag søkes om. Datasentrene bør dessuten plasseres slik at det gagner samfunnet energiøkonomisk, herunder utnyttelse av spillvarmen.  Det er imidlertid mange eksempler på at en ikke tenker nasjonalt, men kun på kortsiktig profitt for utenlandske eiere.  Vi får håpe at det raskt blir et lovverk som sørger for å håndtere dette. 

Hvorfor kommer selskaper som Meta, Google, Microsoft, Amazon og TikTok til Norge? Svaret er enkelt.  De blir stort sett erklært uønsket overalt ellers i Europa. Det er en sterkt økende motstand mot datasenterboomen i alle politiske leirer i USA.  Trump har sagt at nye datasentre ikke får etablere seg dersom de ikke produserer egen ny energi.  De får ikke ta den eksisterende strømmen fra resten av samfunnet.  Dette ser vi også i flere land. Dette er det en årsak til.

I Norge ser vi nå at vannreservene er på sitt laveste nivå på 16 år, ifølge Lyse.  Norge er prisgitt mye nedbør for å opprettholde et stabilt nivå på strømleveransene. Konsekvensene av lavere vannmagasiner, i tillegg til natur- og miljønedbyggingen, er høye strømpriser som vil ramme både sluttforbrukere og næringslivet kraftig.  Norske innbyggere og bedrifter skal ikke akseptere at strømmen vår gis vekk til utenlandske investorer på en måte som gjør at strømmen og verdiene den kan skape forsvinner ut av landet vårt. Vi må tenke nasjonalt, på lik linje som med oljen. Energi er et nasjonalt anliggende.

Avslutningsvis tilbake til Sirdal og til sitat fra Astrid Sinnes: «Spørsmålet er jo ja eller nei til et datasenter som vil kunne snu opp ned på hele Sirdal og legge beslag på to prosent av Norges strømforbruk. Ikke hvordan grøntanlegget rundt hovedinngang skal utformes.»