To prosent av Norges strøm – til hva?
Sirdal Media og Stavanger Aftenblad kunne begge 9. juni 2026 fortelle at GreenScale (GS), som planlegger et stort datasenter i Sirdal, har ansatt ny leder i Norge. Nenad Keseric skal lede prosjektet og være selskapets ansikt utad. Samtidig opplyser han at han vil være bosatt i Bærum – ikke i Sirdal. Det reiser et naturlig spørsmål om hvor lokal denne satsingen egentlig er.
Kjernen i saken er imidlertid langt større: Skal svært omfattende naturinngrep og bruk av betydelige nasjonale kraftressurser besluttes gjennom lokale vedtak, basert på begrenset dokumentasjon?
Keseric uttaler at datasentre kan bli en av de viktigste industrielle utviklingene i Norge fremover. Det innebærer i praksis økt nedbygging av natur, et betydelig kraftuttak, store mengder spillvarme uten kjent etterbruk, og etablering av anlegg med omfattende bruk av nødstrømsaggregater med tilhørende støy og utslipp. Samtidig er behovet for varig lokal arbeidskraft begrenset. Dette er forhold som må vurderes nøkternt når prosjektets samfunnsnytte diskuteres.
Keseric sier han gjerne svarer på spørsmål. Det er positivt, og det er flere forhold som fortjener tydelige og konkrete avklaringer:
For det første: Hvordan kan prosjektet betegnes som bærekraftig? Det er allerede ryddet natur tilsvarende rundt seksti fotballbaner, og utbygger opplyser selv at det per i dag ikke finnes konkrete planer for utnyttelse av spillvarmen. Det siste innrømmer GS selv.
For det andre: Hvor mange faste, lokale arbeidsplasser skapes per MW installert effekt, gjerne sett i forhold til vanlig norsk kraftkrevende industri? Dette er et sentralt mål for å vurdere hvor effektiv ressursbruken er. Med et kraftbehov på rundt 300 MW – tilsvarende strømforbruket til 150.000–170.000 husstander, eller om lag to prosent av Norges totale kraftforbruk – blir dette et høyst relevant spørsmål.
Det er også grunn til å spørre hvorfor sluttbruker av datasenteret holdes hemmelig. Dersom virksomheten representerer samfunnsnyttig aktivitet, burde det være mulig å være mer åpen om dette.
Keseric fremhever at selskapet har en «åpen og transparent dialog» med kommunen. I den sammenheng er det naturlig å spørre om referater fra møter mellom GS og Sirdal kommune gjøres tilgjengelige for offentligheten, i tråd med prinsipper om innsyn i forvaltningen.
Når det gjelder kraftmarkedet, avviser Keseric at prosjektet vil påvirke strømprisen. At et uttak som tilsvarer to prosent av Norges strømforbruk ikke vil føre til økte strømpriser i strømsone NO2 ønsker jeg en troverdig forklaring på.
Videre peker Keseric på at Norge bør bruke sin ingeniørkompetanse til å bygge datasentre. Hvilke ingeniørkompetanse er det da han sikter til? Selve IT-utstyret leveres av kundene og internasjonale aktører, mens det lokale bidraget i hovedsak er knyttet til bygg og infrastruktur, ofte basert på standardiserte løsninger.
GreenScale har tidligere uttalt at de vil ansette innen juss, finans, HR, IT, elektro, drift og service. Da er det avgjørende å få avklart hvor mange av disse stillingene som faktisk vil være lokale, og hvor mange som vil være basert utenfor kommunen.
Det mest konkrete tallet som er presentert, er 250 faste arbeidsplasser. Dette stammer fra en rapport bestilt av utbygger selv, og fremstår lite detaljert. Dersom arbeidsplasser er et hovedargument for prosjektet, bør det kunne legges fram en spesifisert og etterprøvbar oversikt over antall stillinger, fagområder og kompetansebehov.
Både NVE og andre fagmiljøer har pekt på at datasentre kan bli en betydelig driver for kraftforbruket i Norge fremover. Samtidig har Statsforvalteren allerede stilt spørsmål ved saksbehandlingen i denne konkrete saken. Det understreker behovet for grundighet og åpenhet. Vi venter i spenning på konsekvensutredningen.
Med store naturinngrep og høyt kraftforbruk blir det avgjørende å skille mellom prosjekter som kan forsvares – og de som ikke kan.
