SirdalMedia
3 minutter lesetid

Sentraliseringen kveler hjørnesteinsbedriftene

Når statsråder og rikspolitikere snakker om norsk næringsliv, handler det nesten alltid om de største industrilokomotivene, laksebaronene eller børsnoterte selskaper i Oslo. Men hvem er det egentlig som holder liv i lokalsamfunnene våre?

Saken fortsetter etter annonsen

Det er den lokale tømrermesteren, familieeide produksjonsbedrifter, det frittstående bakeriet og regnskapsføreren på hjørnet. Små og mellomstore bedrifter (SMB) utgjør over 99 prosent av alle virksomheter i landet vårt. De er selve ryggraden i norsk økonomi og den største skatteyteren til kommunekassene rundt om i distriktene. Likevel behandles de som et hår i suppa av dagens politikere.

Den 27. juni markeres den internasjonale SMB-dagen. For bedriftene er det lite å feire. Vi står midt i en perfekt storm. Renteøkninger og generell prisvekst har spist opp marginene. Samtidig har regjeringen innført en skatteskjerpelse på norsk eierskap som gjør det direkte ulønnsomt å drive lokalt. Den økte formuesskatten tvinger eiere til å ta ut utbytte bare for å betale skatt på verdier som er låst fast i maskiner, verktøy og bygninger. Det betyr mindre penger til investeringer, færre lokale ansettelser og i verste fall kroken på døra for bedrifter som har eksistert i generasjoner.

Som om ikke det var nok, opplever våre lokale gründere at statlige støtteordninger snevres inn. Skattedirektoratets ferske innskjerping av SkatteFUNN-ordningen betyr at mange selskaper mister millioner i umiddelbar innovasjonsstøtte. Når byråkratiet og skattetrykket øker i Oslo, treffer det hardest her ute i distriktene.

Små bedrifter har ikke egne HR-avdelinger eller lobbyister til å kjempe sin sak på Stortinget. De har nok med å overleve hverdagen, skape arbeidsplasser og levere tjenester til lokalsamfunnet.

Under SMB-dagen i Oslo utfordrer vi regjeringen ansikt til ansikt. Vi krever at ordene om å «satse på hele Norge» omsettes til handling. Vi trenger ikke flere festtaler eller utredninger. Vi trenger lavere skatt på norsk eierskap, forutsigbare rammevilkår og et regelverk som er tilpasset de små – ikke bare de aller største. Hvis politikerne fortsetter å overse hverdagsnæringslivet, vil lysene slukkes i langt flere lokalsamfunn enn de aner.